Etiske retningslinjer for krisesentre tilknyttet krisesentersekreteriatet

Innledning

Etiske retningslinjer for krisesentrene som er medlemmer av Krisesentersekretariatet ble vedtatt på årsmøte i 2005, og bygger på prinsippene slik de kommer til utrykk i FN`s menneskerettighetserklæring. Det overordnet mål med retningslinjene er respekt for voldsutsatte kvinners verdighet, og kvinners rett til å ta egne beslutninger. Retningslinjene skal også bidra til at hjelperne på krisesentrene får større selvinnsikt som igjen skal bedre kvalitet på hjelpen sentrene yter til den enkelte.

Vedrørende klage fra brukerne av medlemssentrene, eller brudd internt på de etiske retningslinjene, skal dette meldes inn for Krisesentersekretariatets etiske råd.

Formål

Dokumentet omhandler vår ideologi, våre verdier, normer og holdninger og er tuftet på plattformen for Krisesenterbevegelsen.

Etiske retningslinjer forplikter og skal hjelpe oss å være bevisst våre holdninger og vår forståelse. Målet er større selvinnsikt og bedre kvalitet på hjelpen vi yter til den enkelte, samt forbedring av metodene vi bruker i dette arbeidet.

Overordnet mål er respekt for voldsutsatte kvinners verdighet, og kvinners rett til å ta egne beslutninger.

Retningslinjene bør innarbeides i det enkelte senters internkontrollsystem

Verdigrunnlag

Krisesentrene skal være et lavterskeltilbud for volds- og overgrepsutsatte kvinner og deres barn uten krav om timebestilling eller henvisning.

Arbeidet på krisesenteret er basert på likeverd og respekt, demokrati, humanisme og feminisme. Vi arbeider på et politisk og livssynsnøytralt grunnlag. Det vil si at vi respekterer brukerens holdninger og valg av livsstrategier uansett etnisk opprinnelse, livssyn eller politisk oppfatning.

Vi møter kvinner på kvinners premisser, støtter kvinnene i deres avgjørelser og sår ikke tvil om den volden de er utsatt for. Vi skal gi hjelp til selvhjelp ved å maksimere brukerens evne til å håndtere egen livssituasjon. Dette forutsetter en botid som er tilpasset individuelle behov.

Krisesentrene arbeider på samfunns-, gruppe- og individnivå for alle kvinners rett til:

  • Respekt
  • Trygghet og sikkerhet
  • Tankefrihet, ytringsfrihet, religiøs og politisk frihet
  • Privatliv
  • Et liv uten vold og seksuelle overgrep
  • Beskyttelse under loven
  • Arbeid
  • Helse

Etiske retningslinjer

Brukere

Kvinnene og deres barn som oppsøker krisesentrene, og som gjør seg nytte av våre tjenester betegnes som brukere.

Vi er støttende, ivaretakende og gir en verdig omsorg med basis i jevnbyrdighet og likeverd. Vi skal ikke overprøve kvinnenes valg av løsninger. Kvinnen selv er sin viktigste ressurs. Vår lojalitet ligger hos kvinnene og deres barn.

Kollegaer

Mangfoldet av kvinner som arbeider ved krisesentrene er en styrke og en utfordring. Vi har ulik bakgrunn, erfaring og kompetanse. Krisesenterarbeidere plikter å utføre sitt arbeid i tråd med plattformen og gjeldende retningslinjer.

Vi er forpliktet til å kjenne vår rolle og ta det ansvar rollen innebærer. Vi skal legge forholdene til rette slik at utviklingsmuligheter og kompetanseheving blir reell for hver enkelt.

Vi har et ansvar for å ivareta hverandre i arbeidet vi står sammen om.

Samfunnet utenfor(eg. oppdragsgivere, bevilgende myndigheter samarbeidspartnere)

Krisesentrene har ansvar for å informere storsamfunnet om arbeidet vi gjør. Vi må bruke media, men vi har også ansvar for å skjerme enkeltindivid mot uønsket eksponering.

Vi skal bidra til å avkrefte myter og holdninger som opprettholder og legitimerer vold og undertrykking av kvinner. Vi skal bidra til informasjon og kompetanseheving om vold og seksuelle overgrep på alle nivåer i samfunnet gjennom saklig argumentasjon og legale virkemidler.

Vi skal bidra til å synliggjøre omfanget av menns vold mot kvinner og barn og de samfunnsmessige og individuelle konsekvenser volden har.

Målet er et samfunn med like rettigheter og plikter for begge kjønn.

Taushetsplikt

Kvinnene som kontakter krisesentrene har krav på anonymitet. Krisesenterarbeidere plikter å ivareta brukeres konfidensialitet og rett til personvern og skal håndtere taushetsplikten profesjonelt.

Forpliktende verdier

FNs kvinnekonvensjon vedtatt i 1979, om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner (CEDAW)
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen av 1950 (EMK).
FNs handlingsplan for tiltak mot vold mot kvinner. (Beijing 1995)

Krisesentersekretariatets etiske råd

Innledning

Etiske retningslinjer for medlemmer av Krisesentersekretariatet ble vedtatt på årsmøte i 2005. Det overordnet mål med retningslinjene er respekt for voldsutsatte kvinners verdighet, og kvinners rett til å ta egne beslutninger. Retningslinjene skal også bidra til at hjelperne på krisesentrene får større selvinnsikt som igjen skal bedre kvalitet på hjelpen sentrene yter til den enkelte, samt forbedring av metodene som brukes i dette arbeidet.

VPå årsmøte i 2006 ble det vedtatt mandat og sammensetning av et etisk råd. Rådet skal ha en veiledende rolle i enkeltsaker vedrørende klage fra brukerne eller brudd internt på de etiske retningslinjene, som blir klaget inn.

Hvert enkelt medlemssenter er selvstendige organisasjoner/stiftelser. Det er da opp til hvert senter å ta avgjørelser om sanksjoner vedrørende overtredelse av de etiske retningslinjene. I forbindelse med yrkesetiske spørsmål i enkeltsaker kan sentrene be om råd og veiledning fra rådet.

I de tilfeller der et medlemssenter bryter de etiske retningslinjer skal rådet komme med råd og anbefalinger/forslag til Kontaktutvalget om advarsel eller eventuelt suspensjon i henhold til vedtatte vedtekter for Krisesentersekretariatet.

Medlemmer av etisk råd valgt på årsmøtet 2007

Interne medlemmer

Tove Hægg Versland, Vest-Agder krisesenter
Heidi Olden Eng, Gjøvik krisesenter
Krisesenter FOKUS

Vara

May Uteng Pedersen, Midt-Troms krisesentere

Eksterne medlemmer

Filosof Tore Frost, Universitetet i Oslo
Prosjektrådgiver Mildrid Mikkelsen
Forum for kvinner og utviklingsspørsmål Wanja J. Sæther, Bodø

Vara

Kriminolog Jane Dullum, Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo

Mandat

Etisk råd skal, med utgangspunkt i vedtatte etiske retningslinjer for Krisesentersekretariatet, bidra til å sikre høy etisk bevissthet blant medlemmene i organisasjonen, blant annet ved å drøfte problemstillinger og dilemmaer knyttet til etikk og omdømme.

Rådet er et forum som kun gir rådgivende og/eller anbefalinger til medlemssentrene eller kontaktutvalget ut fra brudd på retningslinjene eller mistanke om det. Brukere av medlemssentre eller medlemmer av Krisesentersekretariatet har anledning til å melde inn saker for rådet. Rådet kan, hvis de finner det nødvendig, ta opp saker på eget initiativ.

Det enkelte medlemssenter hvor klagen er rettet mot kan søke råd og veiledning i rådet, hvor det kan diskuteres hvordan saken kan løses.

Oppgaver for rådet

  • Gi medlemmene råd og veiledning/anbefalinger i yrkesetiske spørsmål. Det gjelder både i forhold til enkeltsaker og spørsmål av generell karakter.
  • Være Kontaktutvalgets rådgivende organ i saker av etisk karakter.
  • Ta opp aktuelle yrkesetiske spørsmål til debatt i organisasjonen.
  • Sikre medlemssentrenes etterlevelse av de etiske retningslinjene.
  • Ta opp til aktivt og på selvstendig grunnlag saker som angår organisasjonens spørsmål i saker av etisk karakter.

Sammensetning, oppnevning og konstituering

  • Rådet består av 5 medlemmer og to vara.
  • Tre av representantene + en vara velges internt fra medlemssentrene. To representanter + en vara velges eksternt. Det bør tilstrebes en bred yrkesmessig sammensetning av rådet.
  • Kontaktutvalget foreslår medlemmer av etisk råd som godkjennes på årsmøte.
  • Medlemmene velges for 4 kalenderår, og valget skjer slik at henholdsvis 3 medlemmer oppnevnes hvert 2. år.
  • Rådet konstituerer seg selv med leder, nestleder og sekretær.

Saksbehandling og prosedyrer

  • Medlemmer av Krisesentersekretariatet kan bringe saker inn for rådet, også rådets egne medlemmer.
  • Saker som omhandler enkeltovertredelser av gjeldende etiske regler skal fremmes skriftlig innen fire måneder etter at hendelsen er registrert.
  • Den eller de som saken gjelder skal gjøres kjent med at saken er tatt opp til behandling i rådet og ha innsynsrett i saken. De berørte parter skal videre gjøres kjent med at de har rett til å få uttale seg og få saken behandlet innen fire måneder.
  • Ved inhabilitet skal berørt medlem av rådet fratre.
  • Avgjørelse om inhabilitet treffes av rådet.
  • Et vedtak i rådet er gyldig når det er fattet med minst 3 stemmer.
  • Det skal føres protokoll over rådets forhandlinger.
  • Rådets uttalelse skal snarest mulig meddeles den eller de som bragte saken inn for rådet og den eller de saken gjelder.
  • Dersom rådet mener at saker som fremmes er av en slik karakter at det etter rådets oppfatning kan få konsekvenser for medlemskap i organisasjonen, skal rådet underrette Kontaktutvalget og ansvarlig ved det enkelte senter.
  • Saker adresseres til rådets leder.
  • Medlemmer som er eller har vært medlemmer av etisk råd har taushetsplikt om alle personopplysninger som de får eller har fått gjennom sine verv.
  • Rådet skal avgi årsrapport til Kontaktutvalget som legger beretningen fram for årsmøte.

Endring av etiske retningslinjer, mandat og retningslinjer for rådet

  • Endring av etiske regler, mandat og retningslinjer for rådet gjøres av årsmøte.

Økonomi

  • Krisesentersekretariatet er ansvarlig for rådets økonomi.